TEMA ER BUNAD - HERREBUNAD FRA HADELAND

Furuleiken spell og danselag har lenge jobbet med, og vært opptatt av bunader. Det hører liksom med i et danselag. Vi bruker/har brukt bunaden mye til våre oppvisninger i inn- og utland.

Nå skal det sies at tema bunad er mye større og langt mer omfattende enn det som blir presentert her. Jeg forenkler tema av plasshensyn, men også fordi denne informasjonen ikke er ment og skulle gi en utfyllende beskrivelse av bunadens bruk og opprinnelse.

• Formålet med denne teksten er å gi informasjon om mannsbunad fra Hadeland som danselaget i sin tid fant fram til og fikk satt i produksjon.

Allerede i 1973/74 startet danselaget arbeidet med å finne fram til en mannsbunad på Hadeland. Det var særlig to personer i laget som viste stor interesse og et veldig engasjement for spørsmålet nemlig Gunnar Berge og Paul Paulsen. Klesdrakten som folk brukte, kvinne som mann, var påvirket av motebildet da som nå. I en tidsepoke var det moderne med kortbukse før den begynte å krype nedover og ble til en langbukse. Jakkene varierte tilsvarende i lengde fra kort jakke eller stutt-trøye til knelang. Her er det forskjellige betegnelser som blir brukt, fra vest (3/4 lang) til frakk og stutt-trøye.

De to kara fra Furuleiken var svært entusiastiske over det de fant i materiallageret på Hadeland folkemuseum samt bilder de fikk se på sine reiser gjennom Hadeland. For de reiste virkelig Hadeland på kryss og tvers på søk etter informasjon om klær som kara hadde brukt. Og bakgrunn var et sterkt ønske om å finne fram til en mannsbunad fra Hadeland.

De fant fram til at vesten som var blitt brukt var blitt sydd av rødt og svart rutete ullstoff (etter en stoffprøve fra 1850) samt av ensfarget stoff (vadmel). Det rutete stoffet ble satt i produksjon av vev kyndige damer fra bygda. En av disse var Ingeborg Brandrud fra Søndre Oppdalen.  Iflg. Min informasjon som er hentet fra jubileumsheftet som danselaget ga ut i forbindelse med sitt 10 års jubileum i 1982, og forfattet av Gunnar Berge, var det på det tidspunktet (1982) sydd 30 vester, og da trolig av det hjemmevevde stoffet.

Det var i hovedsak to modeller som ble bestemt tatt i bruk. En med lang bukse og lang jakke og en med stutt-trøye og kortbukse/nikkers. Sjøl om kortbuksa gikk av moten omkring 1830/40 ble denne likevel tatt med. Og de fleste kara valgte seg kortbukse. Slik vi ser i svært mange dalfører, Gudbrandsdal, Østerdalen, Valdres og Hallingdal, vestover og nordover var det stutt-trøye, vest og kortbukse som ble brukt, fortsatt er i bruk. Og når danselaget reiste rundt på kappleiker og møtte på andre dansere var det dette vi så, karer i stutt-trøye og kortbukse.

Og jeg husker begeistringen hos kara som ikke hadde bunad, og som kom fra Hadeland, at endelig nå skulle de få sydd seg sin egen bunad. 

Mannsbunaden som Furuleiken fant fram til ble populær, ikke bare innad i danseringen, men også utenfor. Kara forteller at de gjennom årene har fått mange komplementer for bunaden sin, Og når det var spørsmål om å få sydd seg sen slik var det kortbukse mange ønsket seg med hjemmestrikkede hvite hoser og hosoband.

• Nå må det sies at dette er ikke en godkjent herrebunad fra Hadeland. Den offisielle herrebunaden fra Hadeland var det Hadeland husflidlag som fant fram til og fikk godkjent. De besitter i dag rettighetene til denne bunaden. Hvor den som ønsker en slik bunad må gå på kurs i regi av husflidlaget.

For å sikre seg at vestestoffet var tilgjengelig også i framtida ble det på et tidspunkt inngått en avtale med Mandal veveri om veving av det røde og svarte stoffet til vesten. Mandal veveri ble etter hvert kjøpt opp/fusjonerte med Gudbrandsdal Uldvarefabrik. Gunnar Berge sørget for at restlageret av vestestoff ble kjøpt opp for å sikre at det var vestestoff til kommende bunader.

Vestestoffet kan i dag fås kjøpt ved henvendelse til Furuleiken v/Ragnhild Hennie eller ved å kontakte undertegnede som også selger vestestoff på vegne av Gunnar Berge. Stoffet har dobbel bredde (ca 160 cm) og selges til kr 450,- pr meter.

Med bakgrunn i forespørsler om kjøp av vestestoff og søm av herrebunaden har vi forsøkt å sette fokus på tema med bakgrunn i de forespørslene vi har fått. 

Danselaget tok for noen år tilbake kontakt med bunadtilvirker Joar Vaagø i Oslo for å søke råd om utarbeidelse av mønster til den herrebunaden som danselaget representerer. Det foreligger pr nå ikke noe mønster til bunaden. Et mønster av bunaden vil ikke bli mangfoldiggjort for salg.

Den/de som ønsker å få sydd herrebunad fra Hadeland (Furuleiken) kan henvende seg til BUNADTILVIRKERNE i Oslo og Joar Vaagø tlf. 99020113 eller til Inger Mette Lillestøl Nymoen (BUNAD OG FOLKEDRAKTSØM) tlf. 47067700 i Tingelstad som også syr denne bunaden.

Karen Dynna tlf. 97542214 kan også kontaktes vedrørende bunadsøm.

Har du spørsmål om bunaden ta gjerne kontakt med undertegnede

Jorun’Systue v/Jorun Eide

419 21 931

Roa

Mannsbunad fra Hadeland og historien rundt:

I 1973/74 begynte arbeidet med å finne fram til en mannsbunad på Hadeland.

Går vi tilbake til tiden før 1830  1840 finnes det for lite materiell til å komponere en hel

drakt.

Noe finnes det imidlertid. En del gamle plagg fra begynnelsen  av 1800-tallet og som er oppbevart på Hadeland Folkemuseum. Tre - fire vester av den gamle typen med ståkrave, knebukser i elgskinn, en jakke i vadmel som er kort foran og har flak bak. I tillegg en brudgomsbunad fra ca. 1820 brukt av Ole Vassenden, Bjoneroa. Denne har mørk blå fløyelsbukse og rød brokadevest. Jakken finnes ikke.

Bildet til høyre er Ole Jacobsen Nøkleby f. ca 1780 og Siri Klæstad f. ca 1790.

Nøkleby bærer kort jakke.     

Først da fotografiet begynte å komme kan en finne en del billedmateriell og en del plagg er også godt bevart. Jeg skal først sitere Iver J. Prestkvern som skriver om klær fra den tiden: " Og je hørde folk prata om søllknapper og halendinger. Når en var i byn kunde`n så lett skjelja halendinger frå totning og døl, sa dom. Såg du ein mann i gata med qvite knapper så visste du det var en halending, dei andre hadde gule messingknapper. Ja. Det var det. Ei tid - hå ner det var kan je itte seia - alt meda dom brukte søllspenner i skoa og søllknapper i knebuksa".

Videre står det:

"Rundtrøye - hell kan hende du kaller a stutttrøye - vart sidere, hu vart frakk, og frakken vart flak-kjole som rokk tel knes vælså, jemsid rundomkring med et dele bak som rokk opp åt smal-live så flaka fikk slenge lett og itte hefte gonga for mye. Buksa kraup nedetter den og, og nådde nepå skoa. Hu var smal ned. Slitelær på innsida åt nerkanten, bak og framme. Fore hele vegen ned med sterk leret. Inga underbukse".

Om halstørkle:
"I søkna og heme om helga brukte kara halstørkle ta bomull. Dom gjorde det på den måten at dom tok eit ruttørkle og klypte av i to like deler snippmellom. Halvparten ver måte stor, synes dom. Det er fortalt at gamle karer kunde legge det over hukua og ta det rundt nakken, og så knyte det frampå halsen".

Bildet til høyre viser halstørkle slik det ble brukt i forrige år-hundre. Bildet viser også at han brukte rutete vest.

Om huplagga:
"Frå eldgammalt hadde dom ein høg stiv sylinder-hatt har je hørt".

Om vesten:
"Å veva brøstduktøy og halstørklevev har ein stor konst, dom hadde så mange og så vanskelige mønster der".

Om hosor:
"Sta-hoson var steinfargeblåe (indigo), hårdagshoson qvite hell gråe (sauleten). Alle slags hosor var hembøndine, ta ull (og tøvde) om vinteren, ta bomull om såmarn.

Inga hosor rokk lenger hell tel knes. Det som holdt hosoa oppe var eit mjukt og tøygjelig band, hand-smygt ta rautt og qvitt og blått ullgarn, hosobande. Det var om lag ein tomme breitt og virt ein to-tre gonger utanpå hosoa, der leggen er smalest neda knea, enden innunderstøkking. Some band var rautt og gult".

Fylkeslaget i Uppland valgte i 1920 ei nevnd til å arbeide med en mannsbunad for Hadeland.

Olaus Islandsmoen skriver om dette:
Mannsbunaden var enno i bruk på Hadeland og han vart uforandre godkjent, då denne var tåleg lik i alle bygder på Vestuppland: Han hev landbrok - med "brespeld" - dobbelt knapping framme, tviknept vest av raud-rutet verken og frakk med sideflak. Både i vesten og frakken er sylvknapper - lage av sylvsmeder i bygdene. Det vart sydd berre tvo av desse bunadene - av skrædder Anders Haugen, Brandbu, som i sin ungdom berre sydde slike. Desse tvo var Olaus Islandsmoen og Lars Eskeland.
Bunaden til Islandsmoen var på Bagn Bygdemuseum og vi fikk utlånt denne som modell. Den var laget av vademel. For å få laget en slik bunad var det særlig vest-stoffet som var problematisk. Kjersti Prestkvern hadde en tid samlet stoff om veving på Hadeland fra gammelt av og fra henne fikk vi prøver av det stoffet som skulle brukes. En gammel stoffprøve fra 1850 viser at det ble brukt fargene rødt og svart rutete. Dette ble vevd opp av veversker fra Hadeland og det er i dag sydd ca. 30 vester.

Bildet til høyre viser mannsbunad tilhørt Olaus Islandsmoen, finnes på Bagn Bygdemuseum.

Vi fikk skreddermester Avdahl i Oslo til å lage mønster av bunaden og han sydde også de to første bunadene, en til Paul Paulsen og en til Øivind Paulsen.

Senere har vi funnet flere gamle fotografier fra 1840/50 som viser menn med korte jakker.

Bildet av Ole Jacobsen Nøkleby kan være tatt omkring 1840/50. Det som kommer fram på bildet, er jakken kort med trekte knapper. Vesten er av vademel og har sølvknapper (snittet på vesten er den samme som vi bruker). Langbukse og tørkle i halsen. Denne bunaden er nå sydd i flere eksemplarer i vademel og rødrutete verkenvest av skredder Rolv Haug, Tretten.

Noen er kanskje i vilrede om rutete eller ensfarget vest, kort eller lang bukse. Til det er å si:

Kort bukse gikk av mote omkring 1830/40, men kan brukes sammen med den korte jakken, da det helt sikkert ble brukt sammen før 1840. Når det gjelder rutete vester finnes det en god del fotoer som beviser dette, blant annet fra et kommunestyremøte i Gran ca 1850 der alle har rutete vester. Det ble også brukt ensfargede vester i svart vademel.

Konklusjonen på mannsbunad fra Hadeland:
Den eldste: Kort jakke med trekte knapper, knebukse eller langbukse (omstutsbukse) med lem, og i vademel.
Vademels eller rutete vest i verken med sølvknapper.
Halstørkle, høy krave på skjorta. Indigo-blå eller hvite strømper.
Siden begynte de å bruke sid jakke (spjæl-frakk), lang bukse (omstutsbukse) i vademel, rutete vest og halstørkle. Sølvknapper i jakke og vest.

Ole Jacobsen Nøkleby, født ca 1780, gift med Siri Klæstad.

Øivind og Jarle Paulsen i nye Hadelands-drakter. Øivind med kort jakke.